Omvisningen gir bakgrunn og informasjon om utstillingen i hele 11 rom i 2. etasje.
Omvisningen inngår i billettprisen:

Fredag kl 13.00
Lørdag kl 13.00 og 14.30
Søndag kl 13.00 og 14.30

Velkommen!

FESTKONSERT I KILDEN 17. mai kl 14.30
http://kilden.com/arrangement/17-mai-i-kilden

Festkonserten i Kilden Teater- og Konserthus i Kristiansand på nasjonaldagen inneholder blant annet Johan Halvorsens “Norsk Rapsodi nr 1″. Og til tonene fra Kristiansand Symfoniorkester vil publikum i Konsertsalen også få presentert norsk billedkunst fra samlingen til SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Bildene vises på lerret over orkesteret under fremførelsen av verket.

Konservator Else-Brit Kroneberg har i samarbeid med Kilden valgt ut norske landskaper og norske temaer fra tidligere og nålevende kunstnere. Det som presenteres har et markert sørlandsk preg, samtidig som det i uttrykk strekker seg  ut over geografiske grenser.

- Vi er glade for å kunne fortsette samarbeidet med Sørlandets Kunstmuseum, etter at vi nå ha flyttet inn i vårt praktfulle nye bygg. For oss er det naturlig og ønskelig å samarbeide med andre profesjonelle kunstinstitusjoner i landsdelen, og vi tror vi også i tiden fremover skal kunne gå sammen om å berøre og begeistre publikum, sier Håkon Berge, direktør i Kristiansand Symfoniorkester.

SKMU viser en rekke spennende verk i utstillingen Spiralen og kvadratet. Øvelser i oversettbarhet. Ett av verkene er Rivane Neuenschwander, første kjærlighet, 2005. Verket vises som en interaksjon med publikum i perioder i sommer.

I Første kjærlighet inviteres besøkeren til å beskrive sin første kjærlighet til en tegner som skaper et ”fantombilde” – et bilde som har reist en lang vei fra erfaringen med den elskede. En installasjon med en tegner, papir, blyant, bord og to stoler.

Vi har fått fantomtegner Esther Maria Bjørneboe til å tegne besøkendes beskrivelse av sin første kjærlighet.

Fantomtegner Esther Maria Bjørneboe er på SKMU følgende dager i sommer, hvor besøkende kan delta:

Lørdag 2. juni 14 – 17
Søndag 3. juni 12 – 16
Fredag 31. august 12 – 16
Lørdag 1. september 12 – 16
Søndag 2. september 12 – 16

En tegning tar ca 30 minutter.

Rivane Neuenschwander bruker hverdagslige materialer og fenomener i verk som beveger seg rundt temaer som reiser, oversettelse og forgjengelighet.
Rivane Neuenschwander ble født i 1967 i Belo Horizonte i Brasil, hvor hun bor og arbeider.

Utstillingen er satt sammen av kuratorene Jochen Volz og Daniela Castro, som begge arbeider i Brasil. Deres utgangspunkt for arbeidet med utstillingen er en brasiliansk kultroman, Osman Lins ”Avalovara” fra 1973. Spiralen og kvadratet låner både sin tittel og sin struktur fra Lins bok, og med utgangspunkt i denne har kuratorene ønsket å trekke paralleller mellom ulike typer av oversettelse og kunstnerisk praksis. Hva skjer i oversettelsen av kunnskap mellom ulike kulturer, språk og generasjoner, mellom betrakter og kunstverk? Følger oversettelsen en lineær logikk? Eller fører den til en ”overskapelse”, og dermed en utslettelse av originalen? Feltet mellom disse ytterpunktene åpner for et spennende rom der oversettelsen generer transformasjon, forvandling og fiksjon.

Deltakende kunstnere i Spiralen og kvadratet er Angela Detanico & Rafael Lain, Mauricio Dias & Walter Riedweg, Eugenio Dittborn, Öyvind Fahlström, Dominique Gonzalez-Foerster, Cao Guimarães, Laura Lima, Dora Longo Bahia, Renata Lucas, Cinthia Marcelle, Rodrigo Matheus, Cildo Meireles, João Modé, Fabio Morais, Rivane Neuenschwander, Rirkrit Tiravanija og Haegue Yang.

At oversettelse kan være et dilemma kommer tydelig frem i Rirkrit Tiravanijas verk Untitled 2012 (Purk purk sur agurk). Verket består av et silketrykkverksted der publikum kan kjøpe en t-skjorte påtrykket et selvvalgt slagord. Her finnes politiske, kunstrelaterte og humoristiske slagord, mange med henvisninger til tidligere verk av kunstneren. Slagordene er oversatt fra fransk, engelsk, tysk eller portugisisk ad omveier til norsk. Polic the Police blir via svensk polis polispotatis gris til purk purk sur agurk på norsk. Tiravanijas verk er et av flere arbeider med performance – karakter i utstillingen.

Museet ønsker også å vise Laura Limas levende skulptur ”Marra”, som byr på en mulighet til selv å være deltakende i utstillingen. Her møtes to nakne menn til brytekamp, festet til hverandre i et hodeplagg som skjuler ansiktene. Sammenknytningen gjør at bryterne må reagere og svare på hverandres bevegelser. De tester styrke, men er samtidig avhengig av hverandre for å holde balansen. For mer informasjon om verket og påmelding trykk her.

Verkene i utstillingen kan slik sees på som forskjellige øvelser i oversettbarhet: Rivane Neuenschwanders fantomtegner oversetter den besøkendes beskrivelse av sin første kjærlighet til et tegnet portrett. Cao Guimarães spillefilm Ex Isto utfordrer historieskrivningen ved å overføre europeiske historiske hendelser til Amazonas regnskog. Angela Detanico & Rafael Lain bruker et palindrom – et ord som gir samme mening enten det leses forfra eller bakfra – som utgangspunkt for sin installasjon.

Utstillingen er produsert av Bonniers Kunsthall i Stockholm, som en del av et større internasjonalt forskningsprosjekt om oversettelse og oversettbarhet med brasiliansk kultur som fokus.

Utstillingen vises med to ulike tilnærminger i Norge, på TKM Gråmølna i Trondheim (frem til 6 mai 2012) og på SKMU Sørlandets Kunstmuseum, 2. juni – 9. september 2012.

Else-Brit Kroneberg, kurator

Du kan se folderen her,  eller få en trykket folder i Museumsbutikken, gratis.

FOLDER OM SKMU SAMLINGSUTSTILLING 2012

Heftet gir en fin innføring og guide gjennom Samlingsutstillingen i 2012.

Filmen vises kontinuerlig i museets åpningstider.
Videorommet er innredet med gode kinostoler.

Utstillingen viser verk fra SKMUs samling av blant annet Edvard Munch, Else Marie Jakobsen, Oda Krohg, Eirik Gjedrem, Olaf Isaachsen, Amaldus Nielsen, Grete Nash, Arne Vigeland, Per Krohg, Leif Stangebye-Nielsen, Sverre Malling, Marius Martinussen og Sidsel Hanum mfl.

SAMLING OM “SAMLING”
SKMU Sørlandets Kunstmuseum har i løpet av sin korte historie – museet ble etablert i 1995 og kunne i 2000 flytte inn i eget bygg, etablert en tradisjon for jevnlige utskiftninger av samlingspresentasjonene. En samling kan ses på mange måter, og et mulig perspektiv er det institusjonelle. Museer og samlinger er historiske fenomener. Som et regionalt kunstmuseum knytter Sørlandets Kunstmuseum seg til en europeisk tradisjon som strekker seg flere hundre år tilbake. Å samle inngår i museets definisjon. For den samlingspresentasjonen som åpner i mars 2012 har museet derfor valgt å la selve samlingstematikken danne utgangspunkt for forteller- eller kuratorgrepet.  Verkenes sammensetning og hvordan de er blitt tatt opp i samlingen, kan også si noe om endringer og utviklinger på selve kunstfeltet i et historisk perspektiv.

Museets samling består egentlig av to enheter. Den første utgjøres av Christianssands Billedgalleri, mens den andre består av de verk som museet selv har ervervet etter etableringen i 1995.

Billedgalleriet ble opprettet i 1902 av Christianssands Kunstforening, med utgangspunkt i en donasjon på ti verk fra skuespillerparet Laura og Sigvard Gundersen. Til tross for et manglende innkjøpsbudsjett og knappe driftsmidler, har likevel foreningen kunnet bygge opp en samling som i ettertid utgjorde et viktig argument både for etableringen og lokaliseringen av et kunstmuseum i Kristiansand, men også som et kunsthistorisk
fundament for samlingen som museet selv har bygd opp.

Som historisk fenomen sier Billedgalleriet og museets samling noe om utviklingen på det norske kunstfeltet. Flere samlinger av samme type, bygd opp av kunstforeninger, har kommet til å danne kjernen i tilsvarende regionale museer. Historisk forteller dette om en utvikling fra et viktig privat initiativ gjennom opprettelse av samlinger i regi av kunstforeninger, til et større fokus på en landsdekkende profesjonalisering av kunstfeltet.

Sett i et historisk perspektiv fremstår Christianssands Billedgalleri og museets egen samling som ulike. Noen av aspektene er tematisert i denne presentasjonen. Måten kunstverk blir innlemmet i samlingen på, er en
del av dette bildet. For Billedgalleriets del, og i tillegg til egne innkjøp, har testamentariske donasjoner, gaver og tildelinger fra Norsk kulturråds tidligere innkjøpsordning, spilt en særdeles viktig rolle, mens innkjøp til museets egen samling i overveiende grad er foretatt gjennom en innkjøpskomité og et fast budsjett. Sammensetningen av en samling og hvilke kunstneres verk som er innlemmet i den, gir også indikasjoner om kunsthistoriske prioriteringer i et lengre tidsperspektiv. En samling vil også farges av dominerende tendenser. Et karakteristisk trekk for Billedgalleriet er blant annet en vektlegging av landskapsmaleriet, noe som er i tråd med genrens dominans i en nasjonal kunsthistorie.

I den senere tiden har mange kunstmuseer presentert sine samlinger på nye måter, og SKMU Sørlandets Kunstmuseums presentasjon, med fokus på samlingen som fenomen, inngår i dette bildet. I mange år har kronologien vært det dominerende grep i kunstmuseers  basisutstillinger, en struktur hvor kunsthistoriske ismer og tendenser avløser hverandre, og utgjør en samlet fortelling. Samlingspresentasjonen er ikke tenkt
som én samlet kunsthistorisk fortelling, og bryter med denne tilnærmingen. Den fremstår heller som “episodisk”, og hvert enkelt rom har en tydelig tematikk eller “kuratorgrep”. Likevel oppstår tematiske forbindelser mellom enkelte rom, men også brudd og kontraster.

BEGYNNELSEN
Presentasjonen har en tydelig start. I etasjens første rom vises donasjonen på ti verk fra skuespillerparet Laura og Sigvard Gundersen. Donasjonen ga støtet til Billedgalleriets opprettelse, og gaven vises i sin helhet. Den
danner dermed også starten på museet samling. Den inneholder ett verk som i ettertid er blitt et av museets kanskje viktigste historisk sett, nemlig “En formaning” (1886) av Christian Krohg. Det viser Albertine, en ung
kvinne som endte opp som gatepike i Kristiania, og utgjør sammen med Krohgs roman “Albertine” (1886), et innlegg i datidens debatt om tillatelse av prostitusjon eller ikke.

LANDSKAP
I et tilstøtende rom, i retning venstre, vises landskapsmaleri fra samme periode, dvs. siste del 1800-tallet og begynnelsen 1900-tallet. Både Amaldus C. Nielsen (1838-1932), med blant annet det ikoniske maleriet Morgen i Ny-Hellesund (1881), en gave fra malerens datter, Olaf Wilhelm Isaachsen (1835-93) og Johan Martin Nielssen (1835-1912) er representert. Et fellestrekk er at motivene kan lokaliseres til bestemte steder i den sørlandske topografien, samtidig som presentasjonen er et uttrykk for genrens dominans i Billedgalleriets kunstbestand.

NY SAMLINGSSTRATEGI
De tre påfølgende rommene fremstår som “brudd”, og bringer oss inn i samtiden. Det første presenterer filmen Tripoli (2010) av kunstneren Knut Åsdam (f. 1968). Den tematiserer forholdet mellom urbane identiteter, politisk historie og arkitektoniske spor i form av et modernistisk ruinlandskap. I to andre rom vises kunsthåndverk fra 1970-tallet og fremover. Begge disse to kategoriene, video og kunsthåndverk, er eksempler på samlingsområder som har fått en særlig plass i museets samlingsstrategi etter 1995.

KUNSTHÅNDVERK
Et rom i kunsthåndverksdelen er viet keramikeren Grete Nash (1939-99). Etter opphold i USA og med sine workshops i Kristiansand innførte hun den japanske rakuteknikken i Norge. Keramikerne Eirik Gjedrem (f.1959), Sidsel Hanum (f.1955), smykkekunstner Lise Schønberg (f. 1945)og tekstilkunstner Inger Johanne Rasmussen (f. 1958), i et tilstøtende rom, er alle betydelige utøvere på feltet, både regionalt, men også nasjonalt. De tre førstnevnte er representert med eldre og nyere verk, og slik formidles også en utvikling og kontinuitet. Et sterkt regionalt kunsthåndverkermiljø, men også kunsthåndverkets tiltakende plass i et utvidet kunstfelt fra 1970-tallet og fremover, gjorde at SKMU Sørlandets Kunstmuseum, som et av få museer i Norge, har fått integrert både kunsthåndverket og billedkunsten i sitt ansvarsområde.

GAVER
Billedgalleriets samling består til dels av innkjøp, men også gjennom privat initiativ og som ledd i en offentlig kulturpolitikk. Dette er temaet for de to neste rommene. I det ene dreier det seg om gaver og testamentariske donasjoner, gevinster fra andre kunstforeningers utlodning samt tildelinger fra Norsk kulturråd, en offentlig innkjøpsordning etablert i 1968. Her vises et utvalg gaver, med blant annet verk av Morten Müller (1828-1911), Oscar Wergeland (1844-1910), Gerhard Munthe (1849-1929), Johanna Siqveland (1853-1931) og Arne Vigeland (1900-83).

ZERNIKOW-LOSS LEGATET
I det neste rommet presenteres kunst som er kjøpt inn gjennom midler fra Henrik von Zernikow-Loss legatet. Det ble opprettet i 1934 av kristiansanderen og ingeniøren ved samme navn, bosatt i Philadelphia i USA. Formålet var blant annet å fremme et museum for kunst. Billedgalleriet fikk derfor i en årrekke tildelt varierende summer til innkjøp av kunst, og også museet har senere mottatt støtte til flere innkjøp. Legatet har dermed bidratt til å sikre en rekke viktige kunstverk til samlingen, deriblant av Leonard Rickhard (f. 1945), Arne Ekeland (1908-94), Reidar Aulie (1904-77) og Dagfin Kjølsrud (1930-74).

SAMLE FOR FREMTIDEN
Å bygge en samling handler ikke bare om fortid, men også om fremtid. Den siste delen i samlingspresentasjonen fokuserer først og fremst på innkjøp gjort til museets samling. Her vises verk av kunstnere som Sverre Malling (f. 1977), Øystein Aasan (f. 1977), men også danske Maiken Bent (f. 1980) og finske Sanna Kannisto (f. 1974). Gjennom egen komité og budsjett har museet større muligheter til å foreta systematiske og mer langsiktige innkjøp enn tilfellet var for Billedgalleriet. Utvalget av kunstnere i rommet signaliserer også en gryende internasjonalisering.

PRESENTASJON AV EN KUNSTNER
Den yngre samtidskunsten står i relieff til de fem teppene til Else-Marie Jakobsen (f. 1927). Hun er en nestor innen norsk tekstilkunst, og kjent for et politisk engasjement i sine arbeider, , fra tyveriet av Edvard Munchs maleri Skrik (1893) fra Nasjonalgalleriet i 1994 til opprøret på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Museet har bygd opp en samling av hennes verk, og hun fremstår dermed som en av flere kunstnere som er representert med en større grupper arbeider.

EDVARD MUNCH
I naborommet, og som en avslutning på rundgangen, vises et utvalg av Billedgalleriets samling av Edvard Munch (1863-1944). Den består av til sammen 24 grafiske blad i teknikker som litografi, radering og tresnitt. I Christianssands kunstforenings styreprotokoller fremkommer det at foreningen henvendte seg direkte til kunstneren i august 1936 med en forespørsel om å kjøpe verk for inntil 2000 kroner. Munch var positiv og stod selv for utvalget. Et tilsvarende kjøp av Munch-grafikk i dag ville med museets begrensede innkjøpsmidler vært umulig. Selv om henvendelsen ble gjort sent i kunstnerens karriere, kan kjøpet av Munch-grafikken tjene som et eksempel på viktigheten av å agere i egen samtid, også i et langsiktig samlingsperspektiv.

Frank Falch, konservator

Noen av kunstnerne som vises i utstillingen:

Edvard Munch, grafikk
Christian Krohg, maleri
Oda Krohg, maleri
Frits Thaulow, maleri
Olaf Wilhelm Isaachsen, maleri
Johan Martin Nielssen, maleri
Morten Müller, maleri
Arne Ekeland, maleri
Dagfin Kjølsrud, skulptur
Grete Nash, keramikk
Else-Marie Jakobsen, tekstil
Leonard Rickhard, maleri
Inger Johanne Rasmussen, tekstil
Lise Schønberg, metall/smykker
Eirik Gjedrem, keramikk
Øystein Aasan, collage
Sanna Kannisto, fotografi