Else Marie Jakobsen – Billedvev og engasjement

16. mars - 25. august 2013

Else Marie Jakobsens (1927-2012) navn er uløselig knyttet til billedvev. Nasjonalt bidro hun, sammen med andre samtidige tekstilkunstnere, til å fornye norsk tekstilkunst fra 1950-tallet og fremover. På Sørlandet og ikke minst i hjembyen Kristiansand fikk hun en unik posisjon, både som utøver og formidler av tekstilkunsten, men også som aktør i samfunnsdebatten. Med engasjement og temperament og tro på tekstilkunstens betydning brukte hun veven som argument og våpen i sine mange protesttepper.

Else Marie Jakobsen virket som kunstner i over 60 år, og gikk bort 12. desember i 2012, nær 86 år gammel. Hun etterlater en omfattende og mangfoldig produksjon av billedvev, med en stor spennvidde i motiv og tematikk. Den omfatter alt fra kirketekstiler som altertepper, antependier, prekestolkleder samt andre tepper med religiøst innhold, til et stort antall arbeider av “verdslig” karakter. I denne kategorien finnes billedvev som markerer ulykker og jubileer, men også vevde barnetegninger og tepper som er innlegg i samfunnsdebatten. Mange tepper er variasjoner over motiv hentet fra norsk folkekultur, og noen har et tydelig kvinneperspektiv.

På 1950-tallet og inn på 1960-tallet spilte hun dessuten en viktig rolle som tekstildesigner. I tillegg tegnet hun skisser, ofte i reisedagbøker, og malte akvareller. Produksjonen av billedvev teller et overveldende antall på 583 arbeider, med stort og smått. Hun var fortsatt aktiv til få måneder før sin død, og hadde flere ideer til nye tepper som bare lå og ventet på å bli realisert.

Hennes virke er uløselig knyttet til Kristiansand. Etter endt utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1946-50)ble hun advart mot å slå seg ned i hjembyen. Her kunne man ikke overleve som kunstner, fikk hun høre av sin tidligere lærer. Hun var stolt av å ha gjort disse ordene til skamme. Som samfunnsaktør fikk hun en unik posisjon, og hun var også aktiv i byens kunstnermiljø, ikke minst som initiativtaker til flere store sommerutstillinger tidlig på 1970-tallet.

Nasjonalt bidro Else Marie Jakobsen, sammen med andre tekstilkunstnere, til å fornye norsk tekstilkunst fra 1950-tallet og fremover. I denne perioden vokste tekstilkunsten frem som en selvstendig kunstkategori på lik linje med maleri og skulptur. Else Marie Jakobsen gikk i bresjen for denne utviklingen. Som aktør på kunstfeltet forsøkte hun å påvirke tekstilkunstens status, både innad i institusjoner, som medlem i Nasjonalgalleriets styre (1979-81), men også ved hjelp av billedtepper, hvor hun kritiserte de mannlige kunsthistorikernes likegyldighet ovenfor tekstilkunsten.

Hun arbeidet ikke bare som billedvever. For å livnære seg etablerte hun en egen vevestue i 1951, og kom etter hvert til å designe stoffer for industrien. Designen hennes ble del av en generell fornyelse av tekstilproduksjonen i etterkrigstidens Norge. Hun deltok i konkurranser, både nasjonalt og internasjonalt, og fikk flere priser.

Gjennom den retrospektive utstillingen ønsker SKMU Sørlandets kunstmuseum å belyse et viktig kunstnerskap som har satt dype spor i den sørlandske kunsthistorien.