Tarjei Bodin Larsen: Maleri

18. september - 14.november 2010

Tarjei Bodin Larsen, født 1974 i Arendal, er utdannet ved Kunst-akademiet i Oslo (1996-2001), og ved Chelsea College of Art and Design i London. Han er innkjøpt av Utenriksdepartementet, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Sørlandets Kunstmuseum. Denne utstillingen i museets mest monumentale rom, Sal 1, inngår i en satsing på samtidskunst.

Maleriet som estetisk prosjekt.
Kunstnerens prosjekt sentrerer rundt problemstillinger knyttet til maleriet. I et kunsthistorisk perspektiv, er ikke dette uvanlig, men det er, sett ut i fra dagens kunstfelt preget av mangfold, hybride uttrykk og nye kunstformer, likevel ikke et selvfølgelig valg for unge kunstnere. Hvorfor beskjeftige seg med maleriet? Fra slutten av 1960-tallet har maleriet, som i vestlig kunsthistorie i mange hundre år har inntatt en dominerende posisjon, måtte dele plassen med såkalte ”nye” medier som installasjon, performance, video og fotografi. Til tross for dette har maleriet som kunstform holdt stand, ikke
minst gjennom en internasjonal revitalisering på 1980-tallet gjennom tendenser som det såkalte ”heftige maleri” i Tyskland og utstillinger som blant andre A New Spirit in Painting på Royal Academy i London i 1981. Et annet eksempel er kunst-prisen Carnegie Art Award med tilhørende vandreutstilling, som ble innstiftet i 1998 for å fremme det nordiske maleriet.

I norsk samtidskunst utvikles maleriet videre, ikke minst gjennom kunstnere som Tarjei Bodin Larsen og hans originale tilnærming til mediet. Han inngår i en abstrakt maleritradisjon som kan sees i sammenheng med modernismens fokus på og utprøving av maleriet som et medium, dvs. dets mediespesifikke og formale karakteristika som flate, struktur og farger, og uten fokus på representasjon og imitasjon av den ytre virkeligheten.

Maleriet som prosess.
Bodin Larsen har utviklet en egen metode som legger premissene for hans kunstnerisk uttrykk. Gjennom et sinnrikt uttenkt system bestående av et gjennomhullet rør som beveges henover overflaten langs skinner tilføres malingen på en liggende plate. Ved å gjenta denne prosessen flere ganger tilføres nye lag som blander seg med hverandre eller fremtrer adskilt, alt etter malingens konsistens. Kunstneren utarbeider ikke en komposisjon i tradisjonell forstand, et resultat av tidligere skisser og oppriss på en flate. Det kunstneriske uttrykket fremstår som resultatet av en prosess, hvor både en grad av maskinell tilnærming, men også det tilfeldige spiller inn. Flaten er heller ikke berørt av kunstnerhånd med pensel, og Bodin Larsens malerier fjerner seg fra en kunsthistorisk forestilling hvor penselstrøket er blitt betraktet som uttrykk for kunstnersubjektet, som en slags stilistisk signatur.

Malingens beskaffenhet, dvs. hvor tyntflytende den er og hvor lett den blander seg med de øvrige lagene, spiller en viktig rolle. Bodin Larsen har skapt en slags halvautomatisert, maskinell prosess hvor det endelige resultatet til en viss grad ligger utenfor kunstnerens rekkevidde, og fremstår i større grad som et resultat av tilfeldigheter og fargenes spill. Et eksempel er maleriet Halfpipe Machine # 3 (Animated Sunset Breakdown) hvor et ikke-intendert landskap oppstod i løpet av maleriets ganske lange herde- og tørkeprosess. I andre verk er resultatet av prosessen langt mer abstrakt, som i Halfpipe Machine # 2, hvor en slags vifteform, tilsynelatende i bevegelse, brer seg utover flaten. Et uttrykk som en musiker, ifølge kunstneren, har sammenliknet med en billedlig fremstilling av en akkord. Slikt sett fremstår Bodin Larsens malerier som åpne. De gir rom for det uventede og uforutsigbare, både i selve skapelsesprosessen, men også for den enkelte betrakters assosiasjoner og opplevelser.

Utstillingen er produsert av Sørlandets Kunstmuseum og ansvarlig har vært konservator Frank Falch, SKMU.