Masturbating with the Gods

17. juni - 24. september 2006

Utført som en stor lounge, er Børre Sætres installasjon masturbating with the Gods (1998) innbydende og komfortabel, men med en bakenforliggende uhygge. Det urovekkende oppstår i en fremmedgjørende og seksualisert iscenesettelse av rom og publikum.

Installasjonen spiller på flere sanser og stemninger. Her kombineres luksuriøs futurisme, med et nostalgisk preg, blant annet ved bruk av et lilla syntetisk gulv teppe, hvite designer skinnstoler, speil, logoer og konstruksjoner av imitert teak.

På toppen av en teak–konstruksjon ligger en stor, hvit ”pustende” airbag. Puten fylles og tømmes kontinuerlig, noe som skaper en rytmisk lyd i rommet. Denne lyden kompletteres av et hypnotiserende lydspor, laget av den finske musikeren Brandi Ifgray. Totalt gir rommet betrakteren en suggererende opplevelse. Man får lyst til å synke ned i en av stolene å la tankene flyte.

Midt i rommet er et dådyr plassert på et sirkulært, roterende speilpodium. Scenen minner om Disneys tegnefilm om Bambi. Det ser ut som om dyret står og vakler på isen, eller beundrer sitt eget speilbilde. Men Bambi kan også gi assosiasjoner til vareestetikk og handel, noe som understrekes av de logoliknende titlene som er malt på veggene.

Rommet iscenesetter en rekke forskjellige blikk og speilingsrelasjoner. Ikke bare Bambi, men betrakteren selv blir reflektert i en vegg av runde speil. Slik fragmenteres både betrakteren og rommet.

Børre Sæthres (f. 1967) installasjoner inneholder elementer av retronostalgi, sciencefiction og homoerotikk. Stolene i masturbating with the Gods likner stolene i sciencefiction filmenes kontrollrom. Kortfilmen Kill My Will vises i loop på en TV. Et kort øyeblikk ser vi baken til en mann som får to, tre fingre ført opp i analåpningen. Penetrasjonen etterfølges av snødekt norsk granskog, akkompagnert av japansk club-pop.

Masturbating with the Gods ble første gang vist på utstillingen ” Fellessentralen – norsk kunstproduksjon i 90-årene” på Kunstnernes Hus i Oslo i 1998. Installasjonen vakte da oppsikt og provoserte mange. Man kan si at verket bærer i seg mange av de elementene som var sentrale blant norske kunstnere på 90-tallet. Arbeider der grensen mellom ulike medier, visualitet og temporalitet, tid og rom viskes ut.

Verket er en tildeling fra Norsk Kulturråd.